Hvorfor bruker vi så mange rare ord når vi beskriver vin? Vinen er jo laget på druer. Lukter den ikke da egentlig bare druer?
Liker du kraftige viner eller lette viner? Liker du dem friske eller mer runde? Synes du garvestoffer gir interessante og strukturerte viner eller skyr du dem som pesten Vinspråket har blitt utviklet for at smakerne skal kunne beskrive vinene for hverandre på en gjenkjennelig måte. Det gjør det mulig å gjøre deg forstått når du skal fortelle sommelieren på restauranten eller butikkekspeditøren på vinmonopolet hva du liker.
Synes du at det er vanskelig å beskrive hva en vin lukter eller hva du skal si for å finne akkurat den perfekte vinen når du handler inn for helgen? Her er tre steg til hvordan du kan bli en bedre smaker.
1. Begynn å lukte på alt
Å lære seg å lukte aktivt handler om mengdetrening. Vil du lære deg å smake vin som proffene, er det ingen snarveier.
Det første du bør gjøre, er å begynne å bygge opp duftvokabularet sitt. Lukt på alt som har en lukt, hele tiden. Det kan virke overveldende, men det er bare å begynne.
Liker du best hvite viner? Da kan det være lurt å begynne med å kjøpe inn noen forskjellige typer epler og sitrusfrukter. Gå nøye til verks. Lukter sitronskallet forskjellig fra fruktkjøttet? Endrer duften seg når du skviser ut saften og lukter på den for seg? Hva med eplet? Når skallet skrelles av og luktes på for seg, er det annerledes enn når du lukter på eplet utenpå? Og hvordan forandrer duften seg etter hvert som fruktkjøttet blir utsatt for luft?
For røde viner er det gjerne bærene som gjelder. Kjøp inn de bærtypene du får tak i, i butikken og skrid til verket på samme måte.
Så nytter det lite å bare gjøre dette en gang. Nå må du legge deg til nye vaner: lukt på alt du kommer over som kunne tenkes å være det minste interessant i vinsammenheng hver gang du kommer over det. Der henger den der skinnvesken på knaggen. Der ligger tobakkspungen til onkel. Og på benken står faktisk rosene. Lukt på dem. Hver gang.
Tips
Nettopp som jeg skriver over, for fruktige aromaer kan det være lurt å først tenke på hvilken farge frukten har, er det mørke frukter eller lyse røde, er det grønne, gule eller tropiske frukter? Når du først har bestemt det, er det lettere å komme videre til konkrete beskrivelser.
Belønningen
Når du har holdt på med dette en stund, vil du oppdage at det blir lettere å skille duftene i vinen fra hverandre. Du begynner å dedusere mens du lukter. Den lukten der, den får jeg ikke helt tak i – men den lukter jo gul frukt. Kan det være jeg ikke helt forstår den fordi den egentlig lukter av to gule frukter? Er det egentlig både mango og ananas? Ja! Der sitter den!
Har du lyst å bli god på vin fort?
Sjekk ut vårt onlinekurs i vin.
2. Velg deg en nisje
Det tar lang tid å bygge seg opp generell kunnskap om vin. Derfor er det lurt å ta et stykke av gangen. Det trenger ikke å være så vanskelig. Har du en vin eller et vinområde du er spesielt glad i? Hva med å utvide horisonten derfra? Undersøk mer om området vinen kommer fra, hvordan den er laget, hvilken drue den er laget på. Finn viner som deler disse trekkene og se om du kan gjenkjenne lignende egenskaper i vinen. Vet du ikke hvor du skal starte? Noen vindruer er enklere gjenkjennelige enn andre. Hva med å utforske enten den hvite druen sauvignon blanc eller den røde druen syrah (som kalles shiraz i enkelte land)? Sauvignon blanc har oftest en karakteristisk duft av urteaktige og vegetale aromaer mens syrah ofte har en tydelig duft av sort pepper.
Tips
Ser du at vinen er beskrevet på en bestemt måte i et smaksnotat eller på vinmonopolets sider. Prøv å lukte på det som står der, om det er en sitron sitron, på stikkelsbær eller på sort pepper før du lukter på vinen. Da vil den aromaen stikke seg langt mer frem når du først lukter på vinen.
Belønningen
Når du smaker flere viner som deler samme karakteristikker, begynner du å opparbeide deg smakekompetanse på disse karakteristikkene. Når du etter en stund smaker en vin som er ganske annerledes, blir tydelig hva som er annerledes med disse vinene. Det gir et godt utgangspunkt for å skjelne dem fra hverandre.
Har du lyst å prøve ut denne teknikken i praksis. Vårt online grunnkurs er bygget opp rundt å gjenkjenne noen av verdens fremste druesorter fra forskjellige verdensdeler.
3. Tren på grunnsmakene
Man skulle tro at folk helt intuitivt klarer å skjelne disse smakene, men slik er det ikke. Med en kompleks drikk som vin kan de forskjellige grunnsmakene skygge for og endre oppfatningen av hverandre. For eksempel vil en søt vin virke mindre søt hvis den også er svært syrlig.
Innenfor vinens verden skiller vi mellom smak og lukt. Smaken er enkelt sagt den du kjenner når du holder deg for nesen. Smaksløkene oppfatter 6 forskjellige grunnsmaker: søtt, salt, syrlig, bittert, umami og fett.
For noen tar det også lang tid å skjelne mellom noe som dufter av noe vi forbinder med sødme og om vinen i seg selv er søt. Ta for eksempel en riesling spätlese trocken fra Tyskland. Her er vinen laget av sent høstede druer. Disse vil fra naturen sin side gi aromaer av modne, ja kanskje overmodne frukter. Og de er jo søte, ikke sant? Trocken betyr imidlertid at vinen er tørr, som i sin tur betyr at mer eller mindre alt sukkeret i vinen er gjæret om til alkohol. I betydningen innhold av sukker, er altså vinen ikke søt i det hele tatt. Det kan være forvirrende og krever trening å smake forskjell på.
Tips
Et godt triks for å lære seg forskjellen på grunnsmakene, er også å øve. Hold deg for nesen mens du utfører disse øvelsene:
- Lag sukkerlake og smak den, på samme temperatur, ved siden av vanlig vann. Hvordan er forskjellen i munnfølelse?
- Smak vanlig vann, vann med litt sitronjuice i og ren sitronjuice. Hvordan er forskjellen i spyttprodusjonen? Hva skjer om du putter litt sukker i sitronjuicen?
- Trekk engelsk frokostte i forskjellig antall minutter. Merker du hvordan den blir mer og mer tørrende etter hvert som den blir trukket lengre? Det er garvestoffene i teen som gir bitterhet.
Belønningen
Etter hvert som du blir tryggere på å skille de forskjellige grunnsmakene, vil du kjenne dem igjen bedre i vinen også. Da gjenstår det bare å smake mange nok viner til at du forstår hvilke nivåer som skal til for at en vin har lav syrlighet, medium eller høy – eller likeså om vinen er tørr, halvtørr eller søt.
Dette er utgangspunktet
Luktesansen vår er tett knyttet til hukommelsessenteret i hjernen – og vi har gode forutsetninger for å huske ting vi har luktet. Det er faktisk de som mener at du har bedre forutsetning for å huske noe du har luktet enn noe du har sett eller hørt. Det finnes strategier hvor man bruker forskjellige lukter mens man lærer nye teoretiske fag, for å forbedre innlæringen av faget.
Gjennom vestlig historie har imidlertid lukt blitt nedprioritert. Allerede Platon i det klassiske Hellas mente at de eneste objektive duftmessige meningene man kunne gjøre seg, var om duften var tiltalende for en selv eller ikke. Med dette grunnlaget i vestlig filosofi har senere tenkere stort sett behandlet luktesansen som den enkleste av sansene – med signaler vi ikke klarer å abstrahere.
I den vestlige verden har vi nesten ikke noe direkte vokabular for duft. Klarer du å komme på andre dedikerte duftord enn ‘stinkende’, ‘velduftende’ eller ‘muggent/råttent’? Vår måte å beskrive duft på er assosiativ, altså beskriver vi en duft som at den dufter som noe annet. For eksempel sier vi at vinen, som ikke har eple eller sitron i seg, dufter av eple og sitron.
I andre kulturer har duft en helt annen posisjon. Jahaifolket i Malaysia har hele tolv dedikerte duftord som de bruker like intuitivt som vi beskriver farger. De har for eksempel spesifikke ord for duften av stekt mat eller den blodige duften som tiltrekker tigerne.
Kanskje har det blitt slik fordi vi som vokser opp i urbane strøk ikke har bruk for luktesansen på den samme måten de som står i fare for å bli spist av en tiger har. Den gode nyheten er at vår nedsløvede luktesans kan trenes opp igjen. Forskning har vist at man ved å lære seg vinsmaking, bygger opp mange nye forbindelser i hjernen.
Dermed er det bare å gå i gang, bli duftsmart du også!
Norsk Sommelier Utdannelse har drevet med profesjonell utdanning innen vin i snart 25 år. Vi er stolte av å ha utdannet noen av Norges fremste vinpersonligheter. Vi tilbyr utdanninger på flere nivå, fra deg som bare ønsker å bli litt tryggere i vinvalgene eller i samtalen rundt lunsjbordet, til full sommelierutdannelse. Les mer om utdanningene våre.