Året i vinmarken

Drueplanten går gjennom ulike faser i løpet av et år. På den nordlige og sørlige halvkule, i 30°/50°- sonen blomstrer planten en gang per år. I tropiske soner kan planten ha flere blomstringer.

Plantefasene kan kort oppsummeres som: knoppskyting, blomstring og frukt, modning, innhøsting og dvale. Tidsperioden på vekstfasen (fra knopp til innhøsting) avhenger av blant annet av druesort, klima og terroir. I varme områder kan perioden fra knoppskyting til innhøsting være så kort som 130 dager, mens kjølige områder kan trenge opp til 200 dager.

Januar – mars (nord) / august – september (sør)
Vinplanten er i dvale. Dvaleperioden er helt nødvendig og hjelper planten til å overleve kaldere temperaturer. Sevjen er i røttene, ikke i plantearmene. Beskjæring av planten er viktig i dvaleperioden. Dette vil begrense veksten slik at planten har mulighet til å produsere druer av høyest mulig/ønsket kvalitet. Ulike beskjæringsmetoder benyttes avhengig av plantens alder, terroir, innhøstningsmetode og ønsket vinstil.

Mars – mai (nord) / september – november (sør)
Vinplanten våkner fra vinterdvale når temperaturen kommer over ca. 10 °. Vekstperioden er i gang. Knoppene sveller, og sevjen som planten har oppbevart i røttene stiger ut i grenene.

Knoppene åpner seg, og de første små bladene dukker opp. Knoppene er i denne fasen veldig skjøre og delikate. Dersom de nå utsettes for en frostperiode så kan dette ta livet av knoppen. Vinbonden kan benytte ulike tiltak for å forsøke å redde knoppene. Knoppene kan sprayes med vann slik at de «pakkes inn» med is og på denne måten holder på varmen. Eller det kan benyttes vindmaskiner for å blåse bort kulden eller varmeovner for å varme opp vinmarken. Men mye av arbeidet starter allerede i planleggingsfasen – hvilke drue passer for klimaet, og hvordan bør det plantes for å hjelpe planten så mye som mulig.

Etterhvert kommer de nye skuddene. Disse kan vokse mer enn 3 cm. per dag så videre trimming/beskjæring og oppbinding er helt avgjørende for druekvaliteten.

Vinbonden velger nå ulike oppbindingsteknikker som passer for planten.

Mai – juni (nord) / november – desember (sør)
Skuddene er nå godt i gang, og bladene utviklet nok til å gjennomføre fotosyntese. Bladverket til planten består av grønt kloforfyllpigmenter som samler opp energi fra solen. Planten benytter denne lysenergien, sammen med karbondioksid (Co2) og vann til å produsere oksygen (O2) og sukker. Denne prosessen er helt avgjørende for vekst og modning – dersom planten har for lite blader så hemmes veksten.

Dette er også starten på blomstringsperioden. Vinbonden velger ut hvilke grener som skal benyttes for årets produksjon. De øvrige skjæres bort. Blomstring skjer gjerne mellom 6 til 13 uker etter at knoppene åpnet seg.

Vinplanten har små lysegrønne blomster. Hver enkelt blomst åpner seg ved at blomsterhatten (calyptra) faller av. Dette frigjør pollen som pollinerer planten slik at den kan bære frukt. Vinplanten er en hermaphrodite – som betyr at den befrukter seg selv. Blomsten utvikler seg til å bli frukt. Upollinerte blomster faller av. Er været ruskete, vått og kaldt i denne perioden kan plantens befruktningsevne påvirkes og avlingen kan bli dårlig.

Coulure: inntreffer dersom flere blomster en vanlig forblir upollinerte og faller av.

Millerandage: dersom planten lager druer uten frø, de vil forbli små.

Juli – september (nord) / januar – mars (sør)
Véraison er modningsfasen til planten. Druene er til å begynne med harde, grønne og med høy syre. Utover i modningsfasen begynner druene sakte, men sikkert å skifte farge mens de samtidig blir mykere. Druens volum øker, og syrenivået senkes og sukkernivået øker.

Druens opprinnelige umodne grønnfarge skyldes klorofyll, og fargeendringen som skjer avhenger av druesort. Fargeendringen går mot enten rød-blå på grunn av anthocyaniner. Dette er en gruppe vannløselige pigmenter (flavonoider) i bladcellene til frukter og blomster. Fargen varierer fra rød, rosa, purpur, blå, blåfiolett eller fiolett avhengig av mengden anthocyaniner. Eller druene endres til gul-grønn på grunn av karotenoider. Dette er plantepigmenter som gir gul, oransje, brun eller røde toner.

Druene på planten, eller i klasen forandrer ikke farge samtidig. De som opplever høyest varme og soleksponering vil skifte farge først. De som er dekket av blader, eller mindre eksponert vil bruke lenger tid.

September – oktober (nord) / mars – juni (sør)
Det er nå tid for innhøsting, og i denne fasen er «timing» ekstremt viktig. Druene skal høstes og målet er å treffe når druens sukker- og syrenivå er i optimal balanse. Været spiller, også i denne fasen, en helt avgjørende rolle.

I varmere klima så kan et par ekstra dager med mye sol fremskynde modningsnivået til et uønsket nivå. Det er ofte mye frukt som skal behandles samtidig under innhøsting, og vinbondens fasiliteter kan kanskje ikke ta unna alt samtidig. En variert modningsfase er ønskelig. I kjøligere klima kan regn, hagl og til og med frost skape store problemer. Dersom druene høstes våte kan mugg lett oppstå og ødelegge frukten.

I de aller varmeste regionene så kan innhøsting starte allerede midt på sommeren, og i kjølige regioner så kan druene henge på til etter at bladene har sluppet.

Innhøstingstidspunkt varierer i henhold til en rekke ulike faktorer som druesort, terroir, ønsket vinstil, kapasitet osv.

Oktober – desember (nord) / juni – august (sør)
Dersom perioden etter innhøsting er solrik og varm, vil bladene forbli aktive på planten lenger og gjennomføre fotosyntese som igjen bygger opp et karbohydratlager i plantestammen og i røttene. Når lagrene er fulle, skifter bladene farge og faller av når frosten/kjølig vær ankommer. Sevjen trekker seg ned i røttene og planten går i vinterdvale.