Jord deles inn i en rekke ulike kategorier. Det er stor variasjon, selv innenfor små områder. Ved å identifisere jordsmonnet, oppnår vi kunnskap om jordens egenskaper og produktivitet. På den måten kan vi bedre forvalte jorden optimalt og lykkes med planten.
Jordens struktur påvirker for eksempel om planterøttene må jobbe hardt å grave seg dypt ned, eller om de kan «slappe av» i de øverste lagene. Strukturen og jordtypen har også innvirkning på tilgangen til vann. Noen jordtyper holder for mye vann og egner seg derfor dårlig til vinsorter som ikke liker «våte føtter». Jordtypen har derfor stor betydning for vinmakerens valg og arbeid.
Silt: finkornet jordtype, noe grovere enn leire. Dannes ved avleiring av stille vann, eller av isens bevegelser slik som leire. Silt er ofte blandet med leire eller befinner seg sammen med leire. Næringsrik, og holder godt på næringsstoffer inkludert kalk. Veldig kompakt, spesielt når ikke dyrket. Kan holde for mye på vann, og være litt for næringsrik for vinen. Finnes blant annet i Niederösterreich, Østerike.
Løss (limon; fransk): finkornet, porøs jordtype som driver med vinden. Består gjerne av silt, kvarts, feltspat, kalk og ofte organisk materiale. Gulbrun i farge. Løss kommer fra tysk, og betyr løs. Porøs, men fast nok til å klare steile åssider. God dreneringsevne. Kan bidra til fin mineralitet. Finnes blant annet i Tyskland, Østerike og Walla Walla i Washington, USA.
Sand: dannes ved bølger og rennende vann som transporterer sedimenter som avleires på grunt vann. Inneholder mineralet kvarts. Ofte næringsfattig. Drenerer godt og holder på varme. Hemmer phylloxera og pest fordi sykdommer trives dårlig i sandholdig jord. Kjølig klima – kan bidra til økt aromatiske viner, i varmt klima gir mykere og lysere med lavere syre og tannin. Finnes blant annet i Swartland, Sør-Afrika. Lodi, California.
Leire/clay: dannes ved forvitring og avsetning av stille havvann. Inneholder kvarts og leiremineraler. Er gjerne kjølig og holder på vann. Gir mulighet for rikhet, kraft og gjerne dyp farge på vinen. Finnes blant annet i Rioja, Spania.
Kalkleire/Calcareous clay: leire med mye kalkstein. Kjøligere enn leire og holder godt på fuktighet. Nøytraliserer naturlig syre i jorden. Kraftfulle viner, gjerne dyp farge. Finnes blant annet i Ribera del Duero, Spania.
Albariza: kalkrik kompakt leirjord. Krittaktig og hvit i fargen. Tørker uten å bli klumpete – holder på fuktighet. Tar opp fuktighet i løpet av vinteren som en svamp, og avgir fuktigheten sakte til vinplanten under vekstsesong. Finnes blant annet i Jerez, Andalucia, Spania.
Galestro: steinete skiferleire. Hardt ytre, men smuldrer opp og gir luft til jorden. Bidrar til å hjelpe planten med å ta opp mineraler slik at fotosyntesen forbedres. Finnes blant annet i Chianti, Toscana, Italia
Alluvial: sand, silt og grus har blitt transportert av elven og danner elveavleiringer. Veldig næringsrik. Gir godt vekstgrunnlag, men høyt magnesium i «ny» jord kan skape ubalanse for planten. Best å benytte eldre jord hvor deler av magnesiumet er blitt vasket ut. Finnes blant annet i Napa Valley, California, USA.
Loam: rik jord bestående av sand, silt, leire og organisk materiale som kalles humus. Veldig næringsrik, og vinplantene kan ofte trives litt for godt. Lite smak og farge hvis planten ikke beskjæres kraftig. Jorda bør også blandes ut med f.eks. sand/leire for å redusere utbytte. Finnes blant annet i Barossa Valley, Australia (loam/leire) Napa/Sonoma, California, USA (loam/sand).
Skifer/Shale/Slate/Schist/Gneiss: leirsedimenter herdes og danner leirskifere. Mange ulike typer og farger finnes – lys grå, rød, svart, blå og grønn. De ulike navnene refererer til hvordan skifer endrer seg i ulike stadier fra leire til shale, til slate, til schist og til slutt gneiss – før prosessen begynner på nytt. Tar opp varme om dagen, og kjøler ned om natten. Næringsrik, og regulerer fuktighet godt. Vinplantens røtter går dypt, og bretter seg rundt skifersteinene. Påvirker vinen ulikt fordi det finnes mange ulike skifertyper og klima (f.eks. blå og rød Devonskifer i Mosel). Finnes blant annet i Mosel, Tyskland og Dourodalen i Portugal.
Llicorella: av vulkansk opprinnelse. Syre- og skiferrik jord som kan fremstå som rød/svart/mørk brun. Skrinn jord. Kvarts kan enten reflektere eller holde på varme. Røttene må gå dypt for å få næring. Vinplanten må jobbe hardt og oppnår derfor høy kvalitet og kompleksitet, men lavt utbytte. Finnes blant annet i Priorat, Spania.
Kalkstein/limestone: består i hovedsak av kalsiumkarbonat – oftest i kalsittform. Dannet som oftest av marine sedimenter. Næringsrik, og holder på fuktighet i tørt vær, men drenerer også godt i vått vær. Gir gode planteforhold og sødmefulle druer, men gir druene jernmangel som må tilføres. Finnes blant annet i Champagne, Frankrike.
Kimmeridge kalkstein: opprinnelig sjøbunn. Dannet av fossile østersskjell og bløtdyr, mineraler, sjø og kritt fra juratiden. Oppkalt etter byen Kimmeridge i Dorset, England. Næringsrik og mineralsk, litt seig struktur – holder godt på fuktighet. Viktig for de beste vinmarkene i Chablis – gir et sjøpreg og stor mineralitet til vinen. Finnes blant annet i Chablis, Burgund, Frankrike.
Portland kalkstein: yngre jord som la seg over Kimmerdige kalk, og er enklere i oppbyggingen uten så mye fossile innslag. Høyere kalsium enn i Kimmeridge kalk. Fruktig og lett mineralitet. Finnes blant annet i Chablis, Burgund, Frankrike.
Kritt: en form av jordaktig kalkstein, løs og myk i strukturen. Hvit eller lys grå. God drenering, og gir planten mulighet til å slå dypere røtter. Høy PH. Gjør at druene produserer relativt høyt syreinnhold. Finnes blant annet i Dover, England.
Mergel/Marl: kalkstein blandet med leire. Kalsiumkarbonat/kalkrik jord av leire/silt/sand. Ofte dannet av marine sedimenter. Røttene går dypt ned i de marine avsetningene. Gir grunnlag for dybde, eleganse og finesse i vinen. Finnes blant annet i Vosne-Romanée, Burgund, Frankrike.
Silex: flint- og sandbasert jordtype som er dannet av en blanding av leire/kalk og silikondioksid. Hard, nesten metallaktig og gir lite næring. Bevarer varme godt. Kan gi vinene et røykaktig preg som gunflint. Bidrar til modning. Finnes blant annet i Loire, Frankrike.
Terra Rossa: rød jord av leire, og silt Nøytral PH, god dreneringsevne Næringsrik og jernholdig jord som gir grunnlag for rike og kraftfulle viner. Finnes blant annet i Coonawarra, Australia og La Mancha i Spania.
Tuff: finkornet vulkansk jord dannet av vulkansk aske Relativt myk, og gir god dreneringsevne. Gir planten tilgang på næringsrike mineraler som øker plantens vekst og utviklingsevne Finnes blant annet på Madeira, i Tokaj, Ungarn og Campania, Italia.
Tuffeau: lokal kalkstein i Loire, finkornet sedimenter fra gammel havbunn. Inneholder kritt og sand. Myk og porøs, hentet ut fra elvesider og skapt store grotter som benyttes som vinkjellere. Gir mulighet for god struktur og kompleksitet. Finnes blant annet i Loire, Frankrike.
Jory: vulkansk jord med organisk materiale, silt, leire og loam. Rødlig i farge. Næringsrik og holder godt på fuktighet. Kan gi litt jordlig innslag, god modning og mineralitet. Finnes blant annet i Willamette Valley, Oregon, USA.
Günz: dannet av grus, leire og sand. Skrinn, veldrenert jord som holder godt på varme. Bidrar til god mulighet for kompleksitet og eleganse. Finnes blant annet i Bordeaux.
Granitt: dannet under jordoverflaten av sakte avkjølt magma. Høy pH-verdi. Porøs nok slik at vinrøttene kan gå dypt. Bidrar til høy syre i druen. Finnes blant annet i Cornas, Rhône i Frankrike og Rias Baixas i Galicia, Spania.
Galet: små rullesteiner, polert av isbreer Holder godt på varmen fra solen i løpet av dagen og kjøles sakte ned om natten. Beskytter mot erosjon som Mistralvinden kan forårsake. Bidrar til god druemodning. Finnes blant annet i Châteauneuf-du-Pape, Côtes du Rhône, Frankrike.
Vulkansk: tung, størkningsbergart av vulkansk lava Holder vann godt, inneholder jern, varmekammer. Kan gi et rustikt innslag i vinen. Finnes blant annet i Sicilia, Italia.